Konkurskarantene og tap av retten til å ha tillitsverv i aksjeselskap
Konkurskarantene
Konkurskarantene innebærer at man i et tidsrom på to år ikke kan stifte aksjeselskap eller påta seg eller reelt utøve nye verv som medlem eller varamedlem av styret eller som daglig leder (administrerende direktør) i slikt selskap.
Ved konkurs i aksjeselskap kan styremedlemmer, varamedlemmer eller daglig leder ilegges konkurskarantene. Det samme gjelder personer som reelt i praksis har utøvd slike verv.
Konkurskarantene kan ilegges hvis det er grunn til å mistenke vedkommende for en straffbar handling i forbindelse med konkursen eller den virksomheten som har ført til konkursen. Det kan også ilegges konkurskarantene hvis man på grunn av uforsvarlig forretningsførsel antas uskikket til å stifte nytt selskap eller være styremedlem eller administrerende direktør i slikt selskap. Det er retten som avgjør om noen skal settes i konkurskarantene. Før konkurskarantene ilegges blir vedkommende gitt anledning til å uttale seg.
Konkurskarantene innebærer at man blant annet ikke kan stifte aksjeselskap (AS), norsk avdeling av utenlandsk selskap (NUF), eller påta seg eller reelt utøve nye verv som medlem eller varamedlem av styret eller administrerende direktør i slike selskap. Man kan også fjernes fra slike verv man allerede innehar. Konkurskarantene varer vanligvis i to år fra konkursåpningen eller fra ileggelsen, og registreres i Konkursregisteret. Det er straffbart å bryte reglene om konkurskarantene.
Retten kan bestemme at konkurskarantene skal forlenges inntil rettskraftig dom foreligger i straffesak hvor påtalemyndigheten har nedlagt eller vurderer å nedlegge påstand om rettighetstap etter straffeloven § 56.
Konkurskarantene innebærer ikke forbud mot å drive ny næringsvirksomhet i form av enkeltpersonforetak eller ansvarlig selskap.
Konkursloven om konkurskarantene
Brønnøysundregistrene om konkurskarantene
Tap av retten til å ha tillitsverv i aksjeselskap
Den som har begått en straffbar handling som viser at vedkommende er uskikket til eller kan misbruke en stilling, virksomhet eller aktivitet, kan, når allmenne hensyn tilsier det,
a) Fratas stillingen, eller
b) Fratas retten til for fremtiden å ha en stilling eller utøve en virksomhet eller aktivitet
Rettighetstapet kan begrenses til forbud mot å utøve visse funksjoner som ligger til stillingen eller virksomheten, eller til påbud om å utøve virksomheten eller aktiviteten på bestemte vilkår.
Den som er fratatt retten til å utøve en virksomhet, kan heller ikke forestå slik virksomhet for andre eller la andre forestå slik virksomhet for seg.
Rettighetstap etter bestemmelsen kan ilegges som eneste straff hvis det ikke er fastsatt en minstestraff på fengsel i 1 år eller mer for handlingen.
Rettighetstap ilegges for en bestemt tid inntil 5 år, eller når særlige grunner tilsier det, på ubestemt tid.
Påtalemyndigheten oppbevarer informasjon om personer som er frakjent retten til å ha en stilling eller utøve en virksomhet eller aktivitet som følge av en straffbar handling. Informasjon om rettighetstap sendes til Enhetsregisteret og Foretaksregisteret.
Straffeloven om tap av retten til å ha en stilling eller utøve en virksomhet eller aktivitet
