Aksjekapital
Aksjekapitalen er summen av pålydende på samtlige aksjer i et aksjeselskap. Hvor stor aksjekapitalen bør være vil avhenge av hvilket behov for kapital selskapet har.
Hva er aksjekapital?
Aksjekapitalen skal være minimum 30 000 norske kroner. I aksjeselskapets stiftelsesdokument med vedtekter skal det stå hvor stor aksjekapitalen er, hvem som eier hver enkelt aksje og hva hver enkelt aksje skal koste. Aksjekapitalen som er en del av selskapets egenkapital kan brukes, men selskapet skal til enhver tid ha en egenkapital som er forsvarlig. Om selskapet har en forsvarlig egenkapital er en vurdering som gjøres av styret og betyr noe forenklet sagt at selskapet skal ha nok penger til å betale sine kostnader.
Finansiering av aksjeselskap
Nye aksjeselskap går sjelden med overskudd fra dag én. Dette betyr at selskapet kan få behov for penger ut over minimumskravet til aksjekapital for å dekke selskapets forpliktelser. Må aksjeselskapet ta opp lån, kan minimum aksjekapital gi for dårlig sikkerhet til at banken vil innvilge lån til selskapet. Ytterligere finansiering skjer da normalt gjennom en forhøyelse av aksjekapitalen, eller gjennom lån til selskapet. Finansieringen kan skje internt fra aksjonærene eller man kan tilby eksterne å kjøpe aksjer eller yte lån.
Brønnøysundregistrene om aksjekapital
Forhøyelse av aksjekapital
Å øke aksjekapitalen ut over minimumskravet kan i mange tilfeller være fornuftig, fordi økt aksjekapital tilfører penger i selskapet, gir økt kredittverdighet og viser soliditet. Økning av aksjekapitalen må følge reglene om forhøyelse av aksjekapital.
Brønnøysundregistrene om forhøyelse av aksjekapital
Brønnøysundregistrene om fusjon
Aksjeloven om kapitalforhøyelse ved fondsemisjon
Aksjeloven om kapitalforhøyelse ved nytegning av aksjer
Overkurs
Innbetaling av overkurs betyr at aksjonærene betaler inn et beløp per aksje som overstiger aksjens verdi. Overkurs er ikke regulert i aksjeloven men inngår i selskapets frie egenkapital kapital som eierne har tilført som overkurs eller som er blitt tjent opp gjennom overskudd i drift.
I forbindelse med blant annet stiftelse av aksjeselskap, forhøyelse av aksjekapital og fusjon/sammenslåing av aksjeselskap, kan selskapet beslutte å innbetale overkurs.
Lån fra aksjonærer
Skal aksjeselskapet låne penger må det foreligge en låneavtale. Dette gjelder også når långiveren er aksjonær i selskapet. Lån fra aksjonær kan være hensiktsmessig siden selskapet ikke trenger å følge reglene om kapitalforhøyelse. Lånet regnes som fri egenkapital og kan fritt brukes til driften av aksjeselskapet. Lånet må være reelt og det må foreligge en avtale mellom partene.
Fordeler ved å gi selskapet lån er at tilbakebetalingen kan tilpasses selskapets økonomiske situasjon. Renter kan utbetales til långiver uten å være nødt til å følge reglene om utbytte i aksjeloven.
Annen oppkapitalisering
Andre former for finansiering etter aksjeloven kan være:
- lån med rett til å kreve utstedt aksjer eller konverteringsrett
- tegningsrettsaksjer
- frittstående tegningsretter
Regelverket er til dels svært omfattende. Det kan derfor være greit å søke bistand dersom det er aktuelt å benytte seg av mulighetene for å tilføre kapital.
Nedsettelse av aksjekapital
Aksjekapitalen i et selskap kan settes ned etter vedtak av generalforsamlingen. Aksjekapitalen kan likevel ikke nedsettes til under 30 000 norske kroner, som er grensen for minste aksjekapital. Nedsettingsbeløpet kan benyttes til dekning av tap som ikke kan dekkes på annen måte, utdeling til aksjonærene, sletting av selskapets egne aksjer, eller avsetning til fond. Informasjon om hvordan beslutte og registrere nedsettelse av aksjekapital finner du på nettsidene til Brønnøysundregistrene.
