Drift av aksjeselskap

Organisering av aksjeselskap

Generalforsamlingen består av aksjeeierne og utgjør øverste myndighet i et aksjeselskap. Alle aksjeselskaper skal ha et styre med ett eller flere medlemmer. Det er generalforsamlingen som velger styre. Styret har til oppgave å forvalte og styre selskapet. Minst halvparten av styrets medlemmer må være bosatt i Norge eller i en annen EØS-stat, Storbritannia eller Sveits.
Styret kan velge å ansette en daglig leder for å ta seg av den daglige driften. Selv i små aksjeselskap skal det avholdes generalforsamling. I aksjeselskap med kun en aksjeeier er det ikke uvanlig at samme person har alle nevnte roller. Det vil si at du er både aksjonær, styreleder og daglig leder i selskapet.

Aksjeloven – krav om styre og daglig leder i AS

Aksjeloven om ledelsens oppgaver og saksbehandling

Aksjeloven om krav til bosted

Brønnøysundregistrene om roller i aksjeselskap

Her er noen relevante temaer som du som aksjeeier trenger å kjenne til: 

Skatt for aksjeselskap

Rapporteringsplikter for AS

Aksjeeier

Aksjeeier og aksjonær er uttrykk som benyttes om de som eier et aksjeselskap. Et aksjeselskap skal ha minst én aksjeeier. Det er ingen begrensninger i hvor mange som kan eie aksjer i et aksjeselskap. Aksjer kan eies av fysiske personer, juridiske personer og i sameie mellom flere. Utgangspunktet er at alle aksjer gir lik rett i selskapet, men unntak fra dette kan fremkomme av vedtektene.

Aksjeloven om aksjeeiers rettigheter

Aksjeloven om aksjeeierboken

Skatt for personlige aksjonærer i aksjeselskap

Aksjekapital

I et aksjeselskap må stifterne betale inn aksjekapital. Selskapets aksjekapital skal være på minimum 30 000 norske kroner. Aksjekapitalen kan senere endres ved kapitalforhøyelse eller kapitalnedsettelse. Aksjekapitalen er en verdi som kan være kontanter eller eiendeler som kan selges, og på den måten omgjøres til penger. Aksjekapitalen kan også være en kombinasjon av penger og eiendeler. Består aksjekapitalen av eiendeler kalles dette for tingsinnskudd.

Det er også mulig å skyte inn aksjekapitalen i en utenlandsk bankkonto, og da gjøres innskuddet i utenlandsk valuta. Innskutt aksjekapital blir da regnet som et tingsinnskudd og må bekreftes av en norsk revisor.

Brønnøysundregistrene om aksjekapital

Aksjeloven om krav til egenkapital

Aksjeselskapets representasjon utad

Styret representerer selskapet utad og tegner dets firma (signatur). Styret kan gi signatur eller prokura til styremedlemmer, daglig leder eller navngitte ansatte. Signatur og prokura kan gis til en eller flere personer i fellesskap.

Signatur

Signatur er en fullmakt til å opptre og underskrive på vegne av enheten i alle sammenhenger.

Prokura

Prokura er en fullmakt til å opptre og underskrive på vegne av enheten i forbindelse med den daglige driften.

Brønnøysundregistrene om roller, signatur og prokura

Registrering eller endring av signatur og prokura meldes via Samordnet registermelding.

Daglig leder representerer aksjeselskapet utad i saker som inngår i den daglige ledelse. Dette betyr saker som naturlig hører inn under selskapets drift. Saker som etter selskapets forhold er av "uvanlig art" eller har "stor betydning" må behandles av styret.

Skatt for aksjeselskap

Det skal beregnes 22 prosent skatt av overskuddet i et aksjeselskap. Skatten, som kalles forskuddsskatt, skal imidlertid ikke betales før året etter at overskuddet er opptjent.

Det betales først forskudd i 2-terminer i februar og april. Endelig oppgjør skjer i oktober og er basert på levert skattemelding.

Generalforsamlingen i aksjeselskapet kan beslutte å utbetale utbytte til selskapets aksjonærer. Generalforsamlingen bestemmer hvor mye som skal utbetales per aksje. Utbytte til personlige aksjonærer beskattes med 37,8 prosent, mens utbytte til selskapsaksjonærer er tilnærmet null.

Konsern

Når et aksjeselskap (morselskap) har bestemmende innflytelseMed bestemmende innflytelse menes at morselskapet har mer enn 50 prosent av stemmene i det andre selskapet. i et annet aksjeselskap (datterselskap) er det et konsern.

Morselskapet i et konsern kan velge bort revisjon av årsregnskapet dersom konsernet totalt sett oppfyller vilkårene for å velge bort revisjon.

Morselskap i et konsern må i tillegg til selskapsregnskapet utarbeide konsernregnskap. Konsernregnskap består av regnskapene til mor- og datterselskapene samlet. Hensikten er å vise konsernet som én økonomisk enhet. Små foretak er som hovedregel unntatt plikten til å utarbeide konsernregnskap.

Aksjeloven om konsern

Holdingselskap

I noen tilfeller kan det være hensiktsmessig å starte et aksjeselskap som skal etablere og eie aksjer i et eller flere andre selskaper. Det første selskapet, som kalles holdingselskap, etableres kun for å eie aksjer i andre aksjeselskap og forvalte avkastningen. Det (eller de) andre selskapet er normalt driftsselskap, og det er her den økonomiske virksomheten skjer.

Det er særlig to grunner til å starte et holdingselskap:

• Det bidrar til å spre risikoen ved at man drifter forskjellige virksomheter i forskjellige selskaper.
• Gevinsten fra eventuelt framtidig salg av virksomheter, samt utbytte, vil være tilnærmet skattefri hos holdingselskapet.

Dersom holdingselskapet reinvesterer alle inntektene fra driftsselskapet vil de betale tilnærmet null i skatt (beskatning av selskapsaksjonærer). Velger holdingselskapet derimot å utbetale overskuddet til sine personlige aksjonærer, vil dette beskattes med 22 prosent. Fordelen ved å ha et holdingselskap, kontra å eie aksjene privat, ligger altså i muligheten til å utsette full beskatning.

Allmennaksjeselskap (ASA)

Noen aksjeselskap omgjøres til allmennaksjeselskap. Det er mange likheter mellom reglene for aksjeselskap og allmennaksjeselskap. Her er noen sentrale forskjeller:

• I motsetning til et aksjeselskap, kan aksjer i et allmennaksjeselskap selges til en ubestemt krets mennesker, til "allmennheten". Et eksempel på aksjesalg til allmennheten er kjøp og salg av aksjer på børs.
• En forutsetning for børsnotering er at selskapet er registrert som allmennaksjeselskap.
• Allmennaksjeselskap har normalt langt flere aksjonærer enn et aksjeselskap. 
• Aksjer i allmennaksjeselskap skal registreres i verdipapirregisteret.
• Et allmennaksjeselskap må ha aksjekapital på minimum en million kroner, og et styre på minst tre medlemmer. Selskapet er pålagt å ha daglig leder og revisor.
• Det må fremgå av vedtektene at selskapet er et allmennaksjeselskap. I tillegg må foretaksnavnet enten inneholde hele ordet "allmennaksjeselskap" eller forkortelsen "ASA".

Minimumskravene til vedtekter i allmennaksjeselskap er mer omfattende enn for aksjeselskap. En omdanning fra aksjeselskap til allmennaksjeselskap vil derfor medføre vedtektsendringer. Organisasjonsnummeret vil imidlertid være det samme.